På fredag tok jeg meg fri – jeg har jo slike utrolige mengder ferie til gode visstnok.
Fredagen ble derfor tilbragt på en ytterst ny måte for meg: – På tur rundt Ladestien sammen med Elian Theodor, Christian og Vemund. Vi trasket avsted i greit tempo, og tilbakela de 13.5 kilometerne på ~4 timer, med en gjennomsnittsfart på ~4.5 km/t inkludert diverse pauser for mat, bleieskift, vogn-modifikasjoner og lunsj (ved Ringvebukta og evig-vakre Sponhuset, som jaggu er åpent helt frem til 1. oktober!). Topografien på Ladestien og Rotvollfjæra ga totalt 351 høydemeter, noe som faktisk sier litt om hvor mye “opp og ned” det er mellom de ulike bukt- og badeplassene. Hjemturen gikk fra Statoil ved Rotvoll over ladesletta via Nyhavna og hjem til Solsiden igjen. Dette viste seg faktisk på hr. Google Maps å bli en “full sirkel”+ en liten tråd ut på bunnen (det hele så ut som en blå ballong på mitt kart) . Herlig vær var det også.

Som far har jeg merket meg at det å gjøre “rare ting” slik som å bruke mer enn fire timer av en perfekt nerdefredag på å traske tur langs ytterkanten av byen er helt ok; but hey, når selskapet består av Christian så går det nok fint, vi hadde plenty av nerdete ting å diskutere. (Dessuten har Christian et digitalt kamera som jeg er nokså sjalu på. Egentlig har de fleste bekjente etter hvert et forholdsvis OK kamera. Kanskje på tide å ønske seg noe sånn egentlig.) Vi la ut fra Solsiden klokken ~1040 og var tilbake rundt klokken 1515, men det inkluderer da en flott lunsj ved Sponhuset som siden det var åpent også ga muligheten til anskaffelse av mer farris.

Forøvrig ønsker jeg å notere at det å gå tur med 10+ kilo unge i dertil heftig barnevogn må sorteres som trening og dertil legges inn i treningskalender fra nå av!

- Vi avslutter rapporten fra fredag med et automatisk foto fra Christians vidundermaskin. Elian og jeg takker Christian og Vemund for en flott tur! Jeg og Elian hadde det topp!

Nå er jeg altså 29. Det ble jeg for to dager siden, den 8. april. I dag feirer vi det med litt kake & kaffe sammen med litt familie (8 stk kommer hit til vår lille stue). Dersom noen skulle lure; Så, ja, jeg føler meg gammel. Faktisk så gammel at jeg lurer på om jeg trenger en gyngestol som jeg kan sitte i og studere livet gli forbi mens jeg tar små slurker av en polert lommelerke med godt brunt brennevin og klukker for meg selv om den tiden da jeg var ung. Muligens tar jeg en skvett av godsakene i kaffen også og slurper opp det jeg sølte på tallerkenen med velbehagende smatting.

Ungen har det fint, han krabber på sin egen break-dance-aktige måte. Ikke noe opp på alle fire her nei. Det går heller unna i form av bølge-bevegelser med armer og mage/bryst. Personlig rekord er nok rundt 30 sekunder på distansen sofa/DVD-reol – badet.

Jorunn og Elian Theodor ga meg en skikkelig fin bursdagsgave; Shoppingtur på selvvalgt sportsbutikk for å kjøpe ny treningsbag (den gamle har jeg hatt siden ungdomsskolen) og treningstøy. Endte opp med noe fra Nike, G-sports eget bag-merke og en herlig retro Adidas-jakke.Takk for fin gave, de tingene skal brukes flittig!

Etter å ha grublet et par dager ble jeg og Jørgen enige om å trene søndag formiddag. Tradisjonen tro var forslaget å komme seg i gang så tidlig som mulig, men det endte med at vi var på plass rundt 12.20. Dagens trening bestod kort og godt av tolv minutter oppvarming på mølle etterfulgt av ~en og en halv time med diverse løfting. Dagens overraskelse for min del var da Jørgen viste meg den øvelsen han bruker en benk til, i Smith-vektapparatet. Klarte å presse meg selv til å ta 80 kilo i knebøy og 50 kilo skulderpress sittende på benken. Hoppet glatt over “øksehugg” i dag, etter å ha tatt godt i på en god del andre øvelser. Planen er visst å ha de øvelsene på tirsdag uansett, da har jeg nemlig PT-time igjen.

Sum: +1 for å orke, på søndag, 3T får få +1 poeng for god kaffe i resepsjonen etter trening.

Foreign visitor? Not able to read the lovely language (Norwegian/Norsk)? Well, due to popular demand, this article now has an English sibling here)

I mars 2001 stiftet jeg bekjentskap med IPv6. IPv6 skal sameksistere med, og erstatte IPv4 når det blir tomt for ledige adresser i IPv4-adresserommet. For øyeblikket sier estimatene at det vil være slutt på tildeling av ledige blokker med IPv4-adresser i 2012 for Europa og Nord-amerika. Det vil nok drøye litt, all den tid diverse mekanismer eksisterer for å tildele adresser i for eksempel, private nett via NAT og samtidig vil nok de store regionale registrene (RIR) samordne en form for offisiell overgang når ting blir “vondt nok” for Internett-baserte tjenester.

Frem til i dag har innfasingen av IPv6-baserte nettverk og tjenester gått tregt. Her i Norge er det i stor grad kun UNINETT og medlemmer i forskningsnettverket som har god tilgang på IPv6-baserte tjenester og nettverk uten bruk av IPv6-over-IPv4-tunneler og lignende.

Som noen av dere som leser nettsiden min og webloggen i blant kanskje er kjent med, jobber jeg i ITsjefen, en liten norsk IT-bedrift med seks ansatte. Vi har påtatt oss den vanskelige oppgaven å levere gode digitale tjenester i vårt eget fiber og ethernet-baserte nettverk. Som et ledd i dette har vi status som medlem av RIPE, og er et lokalt internett-register (LIR) for oss selv og våre kunder. Gjennom medlemskapet i RIPE har jeg hatt gleden av å profesjonalisere mitt syn på innfasingen av IPv6 i diverse fora og har derfor kommet frem til at vi trenger å få slått på IPv6 hos de store nettleverandørene i Norge før det er for sent.
- Å få Telenor, Ventelo(BaneTele), NextGenTel, Get, Canal Digital m.fl. og leverandører av trådløst Internett (Telenor Mobil Network Norway, NetCom og Tele2), til å planlegge innfasing av, gjennomføre å så markedsføre IPv6 er en svært tung prosess. Dette vil ta tid. Derfor er nok de aller største en jobb for markedskreftene som helhet og det er her jeg kommer inn i bildet igjen med en kløktig plan.
- Hvorfor ikke begynne med de litt mindre aktørene og gjennom de skape nok moment bak endringen til at også de store ser seg tjent med å rulle ut tjenestene tidligere enn i siste liten? Som så tenkt, så gjennomført.

For fem uker siden, ble jeg tilsendt en link til et bilde av den amerikanske Internettleverandøren Hurricane Electrics (HE) løsning på samtrafikk-problemer mot en annen amerikansk leverandør – Cogent. De teknisk ansatte i HE bakte liksågodt en kake, og tok den med seg på et NANOG-møte (NANOG er en løst sammensatt organisasjon for nettverksoperatører og Internettleverandører i Nord-amerika). Kaken kan man se et bilde av her.

Med utgangspunkt i den fantastiske idéen fra HE fikk jeg en plan om å sørge for at de aktørene ITsjefen kjøper sine nettforbindelser fra må da kunne ertes opp til å støtte IPv6 før i 2012? La oss begynne med et selskap vi har et godt partnerskap til, NTE Bredbånd. Vi ringte derfor til Holms bakeri og fikk baket en kake som ble levert til NTEs driftsavdeling i Steinkjer til 14-kaffen, fredagen for to uker siden. Her er kaken:

(klikk på linken for stor utgave av bildet)

Dagene gikk, og vi ventet spent på hva NTE ville foreta seg, før det plutselig ble fredag igjen, og vi fikk et bud inn døra klokken 1330. Med seg hadde budet denne:

(klikk på linken for stor utgave av bildet)

Hva kan vi så dra av konklusjoner av fase en av Anders’ kake-aksjon for innfasing og implementering av IPv6 hos nettleverandørene?
1) Det hjelper om du selv har en IPv6-blokk klar til bruk, og venter på dine egne oppstrøms leverandører, da har du en skjellig grunn til å be om IPv6 alt nå.
2) En kake gjør selv gamle ingeniører opptatt av moderne tjenester bestående av null og en.
3) Det hjelper å ha en god tone med leverandører, partnere og kunder. Nye tjenester skal være et gode og noe man gleder seg til!

Spørsmålet nå er om jeg skal sende en kake til noen andre.. og i så fall, hvem?

En ny vinter er straks over oss, og med den kommer en kjent runde med konferanser og treff-punkter for nye og gamle kjente innen fri programvare. 13.-15. november har sett FSCONS blitt gjennomført for 3. gang. FSCONS er en konferanse som minner mye om GoOpen men er langt mer tett på utviklere og “konsumentene” av fri programvare, dvs. organisasjonsmedlemmer, utviklere og idealistene. Konferansen er åpen for alle som ønsker å delta, og det gir et visst innslag av nyskjerrige “vanlige” besøkende.
Likevel, og ikke minst på grunn av den trange livsstilen på Chalmers IT-universitet på Lindholmen i Göteborg (med et absolutt tak på antall deltakere,) er FSCONS slik konferansen fremstår pr. nå en teknisk rettet konferanse med muligheten for besøk for de fra utsiden av organisasjonene som leverer flest deltakere og foredragsholdere (slike som WikiMedia, Free Software Foundation Europe/FSF, Fri programvare i skolen/Skolelinux, NUUG, EFN, Google, Nokia m.fl.).

Årets bidrag fra min side var en 45 minutter lang tirade om status før og nå og om ekle snublesteiner som alt har dukket opp og vil dukke opp innen adapsjonen av fri programvare innen skolesektoren. Selvsnekret design på presentasjonen bidro til en magisk tabbe når gjengivelsen av tekst på presentasjons-PCen viste seg å bli litt så som så.. men det får bare være. Dersom noen skulle ha interesse av å laste ned og titte på det jeg la fram så finnes de her (slideshare.net) og etter hver skal vi nok få lagt dem ut på et litt mer lokalt nettsted også.

Reisen til Göteborg og til FSCONS var interessant nok med nattbuss fra Røros (jepp, Jorunn, Elian og jeg har vært der noen dager og skal hjem i morgen mandag) til Oslo, buss til Göteborg, litt taxi hit og dit i Göteborg til og fra hotell og konferanse. Hjemreisen ble ikke stort bedre da NSB/SJ/Jernbaneverket/Banvärket klarte å koke sammen en suppe med “buss for tog” fra Göteborg til Trollhättan, så tog til Oslo, 47 minutter venting på Oslo S.. tog til Hamar, 1 time venting på Hamar og så stapp fullt permisjonstog til Rena og videre til Røros etter å ha lesset ut rundt regnet.. 200 menige. Like vel, etter rundt 47 timer på tur og totalt aktiv deltakelse med foredrag og workshop på rundt 3 timer føler jeg meg tilfreds. Det var verdt det å reise all den tiden, og det var utrolig godt å kjenne at fri programvare står sterkere og sterkere i hele norden.

Til slutt var det ærlig talt lite som minte om vinter i Göteborg med sine +11C og sprutregn lørdag kveld, overskyet med +7C søndag morgen. Det var uansett utrolig flott å være med i år igjen etter å ha hatt familiepålagt fravær i fjor. Å holde foredrag og workshops er inspirerende også for oss som får muligheten til det! Jeg retter herved en takk til hele familien bak FSCONS 2009, og ikke minst til min egen kone og sønn for å tåle mine reisedager.. ;-)