SIDEBAR
»
S
I
D
E
B
A
R
«
Overformynderiet og den velvillige stat på ville veier; har vi ikke noe vi skulle sagt mer om våre barns oppdragelse?
jun 9th, 2012 by Anders

Advarsel: Dette er et tema jeg sjelden skriver om, men akkurat nå ble jeg veldig engasjert og føler behov for å slippe ut litt damp i retning «de styrende» i Norges langstrakte land. Er du uenig med meg? Helt greit, jeg skal love deg at det aksepteres og er lov i min versjon av Norge.

Jeg sitter her og leser lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv og blir mektig opprørt på vegne av samfunnet, og de kommende generasjoner i særdeleshet. For nok en gang slår et oppslag om foreslått forbud mot meg:

Arbeiderspartiets regjering vil forby markedsføring av usunne matvarer ovenfor barn. En liten bit av tanken er god, men bare en liten bit. For: Jeg må si jeg stiller meg sammen med Nidars utskremte som uttaler at det er må være et paradoks at man kan putte en 16-åring i fengsel, men ikke vise den samme 16-åringen en dansende Stratos-ku på TV.

Jeg mener vi nå ser det sanne ansikt av et overformynderi-samfunn på god gli, hjulpet av to perioder med en regjeringskoallisjon som ønsker et ensrettet samfunn med laveste felles multiplum for absolutt alle her i landet.
Vi har sett dette komme snikende i sektor for sektor, bit for bit. Velferd, Utdanning, Sosialtiltak, Lønnsdannelse, Organisasjonslivet og mye mer. Ensrettingen fratar oss alle retten til vår rett som individer til å være ulike og ha ulike ståsteder. Det er ikke slik at alle barn er like og alle voksne er like flinke foreldre; men like vel ble det da «folk» av oss som har vokst opp både på 60- 70- 80- og 90-tallet.
– Hvorfor skal dette plutselig være så annerledes nå?

All denne kontrollen og ensrettingen av samfunnet vårt, fordekt som velment hjelp til de svakeste og ressurstrengende blant oss gjør meg ikke bare en tanke, men temmelig oppgitt på vegne av oss som _ikke_ har stemt på disse som styrer landet nå om dagen. Vi har ikke gitt dagens politikere makt for at de skal frata foreldre og familie alt ansvar for oppdragelse, matvaner, utdannelse, fritidsaktiviteter, gode manerer et.c. for sine barn. Stat og kommune vet ikke alltid best på vegne av individet, selv ikke når tanken er å skjerme de svakeste blant oss. (Skap gjerne gode ordninger, men la de være frivillige for de som trenger og ønsker dem.)

Jeg vil minne om at «familieliv» ikke bare er «kos», «lørdagsturer», «pizzakveld», «kino» og «butikkturer»; det er også å oppdra, skape holdninger og rettlede sitt eget avkom slik at man kan få ta del i et fritt og demokratisk samfunn som voksen en gang i fremtiden.

– Gid det snart var 2013 og valgdag..

Artikkelen er nå også publisert på nett hos dn.no: http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2413923.ece

Høsten 2010 er over oss: Ladestien er vakker på en fredag
aug 30th, 2010 by Anders

På fredag tok jeg meg fri – jeg har jo slike utrolige mengder ferie til gode visstnok.
Fredagen ble derfor tilbragt på en ytterst ny måte for meg: – På tur rundt Ladestien sammen med Elian Theodor, Christian og Vemund. Vi trasket avsted i greit The Daddy teamtempo, og tilbakela de 13.5 kilometerne på ~4 timer, med en gjennomsnittsfart på ~4.5 km/t inkludert diverse pauser for mat, bleieskift, vogn-modifikasjoner og lunsj (ved Ringvebukta og evig-vakre Sponhuset, som jaggu er åpent helt frem til 1. oktober!). Topografien på Ladestien og Rotvollfjæra ga totalt 351 høydemeter, noe som faktisk sier litt om hvor mye «opp og ned» det er mellom de ulike bukt- og badeplassene. Hjemturen gikk fra Statoil ved Rotvoll over ladesletta via Nyhavna og hjem til Solsiden igjen. Dette viste seg faktisk på hr. Google Maps å bli en «full sirkel»+ en liten tråd ut på bunnen (det hele så ut som en blå ballong på mitt kart) . Herlig vær var det også.

Som far har jeg merket meg at det å gjøre «rare ting» slik som å bruke mer enn fire timer av en perfekt nerdefredag på å traske tur langs ytterkanten av byen er helt ok; but hey, når selskapet består av Christian så går det nok fint, vi hadde plenty av nerdete ting å diskutere. (Dessuten har Christian et digitalt kamera som jeg er nokså sjalu på. Egentlig har de fleste bekjente etter hvert et forholdsvis OK kamera. Kanskje på tide å ønske seg noe sånn egentlig.) Vi la ut fra Solsiden klokken ~1040 og var tilbake rundt klokken 1515, men det inkluderer da en flott lunsj ved Sponhuset som siden det var åpent også ga muligheten til anskaffelse av mer farris.

Forøvrig ønsker jeg å notere at det å gå tur med 10+ kilo unge i dertil heftig barnevogn må sorteres som trening og dertil legges inn i treningskalender fra nå av!

– Vi avslutter rapporten fra fredag med et automatisk foto fra Christians vidundermaskin. Elian og jeg takker Christian og Vemund for en flott tur! Jeg og Elian hadde det topp!

Eldre
apr 10th, 2010 by Anders

Nå er jeg altså 29. Det ble jeg for to dager siden, den 8. april. I dag feirer vi det med litt kake & kaffe sammen med litt familie (8 stk kommer hit til vår lille stue). Dersom noen skulle lure; Så, ja, jeg føler meg gammel. Faktisk så gammel at jeg lurer på om jeg trenger en gyngestol som jeg kan sitte i og studere livet gli forbi mens jeg tar små slurker av en polert lommelerke med godt brunt brennevin og klukker for meg selv om den tiden da jeg var ung. Muligens tar jeg en skvett av godsakene i kaffen også og slurper opp det jeg sølte på tallerkenen med velbehagende smatting.

Ungen har det fint, han krabber på sin egen break-dance-aktige måte. Ikke noe opp på alle fire her nei. Det går heller unna i form av bølge-bevegelser med armer og mage/bryst. Personlig rekord er nok rundt 30 sekunder på distansen sofa/DVD-reol – badet.

Jorunn og Elian Theodor ga meg en skikkelig fin bursdagsgave; Shoppingtur på selvvalgt sportsbutikk for å kjøpe ny treningsbag (den gamle har jeg hatt siden ungdomsskolen) og treningstøy. Endte opp med noe fra Nike, G-sports eget bag-merke og en herlig retro Adidas-jakke.Takk for fin gave, de tingene skal brukes flittig!

Alle barn bør ha et navn!
sept 22nd, 2009 by Anders

Hei igjen der ute!

Det har seg vel slik at jeg har kommet ut av tellingen på hvor mange spørsmål vi har fått de siste 9 månedene om hvilket navn ungen skal ha. Vi har vel tenkt på noe? Dere har ikke vurdert oppkalling da? Er det dette navnet ___ ?? Blir det ______ ?

– Nope, det ble jaggu ingen av de hundrevis av forslagene. Takk likevel til familie, venner og kjente som har brukt så mye tid på dette. Det har i alle fall bidratt til en fantastisk god stemning rundt diverse middagsbord, kveldsmat, hygge med og uten venner og på jobb og Samfund.

Jorunn og jeg har i allefall blitt enige helt på egenhånd!

Sep 17 20:00:00 2009 named: zone elian.no/IN: loaded (serial 2009091700)
Sep 17 20:00:00 2009 named: zone elian.no/IN: sending notifies (serial 2009091700)

(Og ja, de fem av dere med tilgang til sonefilene på diverse navnetjenere har kanskje observert dette på et någet senere tidspunkt, jeg tar meg likevel kunstnerisk frihet og putter inn fødselstidspunktet her.)

Oppfordringen er herved gitt: Besøk Elian Theodor Kringstad i dag!

Så var de tre.
sept 22nd, 2009 by Anders

Det er nå fire fantastiske døgn siden den 17. september 2009 klokken 20:00. Da ble sønnen vår født! Jeg og Jorunn har siden da hatt utrolig mye moro med sannsynligvis Trondheims tøffeste lille baby!
Dersom jeg på noe fornuftig vis skal kunne beskrive hvordan det er å få barn må jeg nok dessverre ta fram en del ord som høres i overkant selvsentriske ut, men for meg var det som å oppleve bryllupet (2007), Jorunns ja til forlovelsen (2005), den første daten (2004) og alle bursdager, juleaftener, nyttårsfeiringer og behørige feiringer jeg noen sinne har blitt gjort ære på i. Det var stort. Større, ja jeg vil påstå, det største jeg har opplevd i mitt 28 år lange liv.

Den observante følgesvenn vil nok notere seg at det har vært forholdsvis dårlig med respons på alle de hyggelige hilsningene vi har fått de siste dagene. Noen få har vært heldige og fått svar nokså umiddelbart. Til dere andre: Tusen takk for alle lykkeønskninger, vi tar vare på dem alle sammen og gleder oss sammen med sønnen vår over å kjenne så mange mennesker som bryr seg om oss :)

I dag kom vi hjem fra St. Olavs i dag etter nesten tre og en halv dag på Barsel-avdeling Øst.  Det var nok stort for mor å bære bilstolen over dørstokken og føle at nå var man tre stk sammen, tre i en familie, familien vår ble liksom litt mer ekte når man faktisk -er- tre, og ikke bare går rundt og venter på å bli tre. Jeg har forresten byttet 8 bleier siden fødselen. Det er to pr dag. Volumet er i ferd med å ta seg opp nå som maten inntas i et greit tempo. Takket være bittelitt morsmelkerstatning som ble gitt i går natt var dagens bleier av det koselige slaget å bytte. Til dere som ikke enda har prøvd flytende føde og nyfødte barn: Gled dere :-)

Mer snart.. =)

»  Substance:WordPress   »  Style:Ahren Ahimsa