Nerdegym anno 2012.

Det er ikke alltid jeg tar meg tid til å skrive om de små tingene som får meg til å føle meg veldig nerdete her i verden, men i dag skal jeg gjøre et hederlig unntak og ta et dypdykk inn i en typisk «dette er nok veldig meg»-aktivitet: Nerdegym.
Med nerdegym mener jeg ikke å stå på scenen på The Gathering og få folk til å trene armmusklene ved hjelp av løfte-øvelser med tastaturer, det er litt sånn der TG1999..
Nei da mener jeg slik Trening Trim og Trivsel, eller 3T da, som treningssenterkjeden jeg er deltidsstøttemedlem i heter. En typisk nerdegym begynner med lesing av et datablad (Wired, Linux Format og Linux Journal er gjengangere) eller en lettere rosa avis (DN). Denne lesingen foregår naturlig nok på dertil egnede treningssaparater, som eksempelvis de tredemøllene 3T har hvor det fortsatt er lesestativ. Dette lesestativet har til min fortvilelse blitt mindre hyppig å se på de nye maskinene fra produsentene 3T holder seg med, men enn så lenge er det alltids en eller to slike som står ledige i lokalene.

Etter endt lesing har man gjerne opparbeidet nok varme i muskulaturen til at man kan trå til og utføre noen lette 4 minutters rykk eller 2×2 etc. Bra greier. Dette etterfølges gjerne av løs og ledig vandring til neste apparatur – sittesykkelen. Dersom man er så uheldig at det ikke en gang er en ussel børs-kommentar igjen å lese i avisen har man etter hvert et aktivitets-problem, da det er tendenser til interne ytringer av typen «dette er KJEDELIG» om å sykle sittende på sykkel i et lokale hvor man med avglemte hodetelefoner til den lure telefonen er henvist til å høyre på bakgrunnsstøyen, inkludert høyttalerne som har hengt seg opp på P4 Bandit og samtidig ikke har nok båndbredde til å unngå bufring av Tone Damlis siste skamløse ytring.
-Det er akkurat her den kreative nerden i meg våknet for noen år siden. «Hei vent nå litt», sa jeg til meg selv en stille kveld på sykkelen. Dette «fremdriftsvinduet» er pikselert – det består jo av punkter. DET må vi da kunne lage noe med? Jeg er jo viden kjent (blant de sju personene som vet at dette er noe jeg gjør i blant) for å lage ASCII-baserte tegninger av selskapers logoer eller annet fjas når jeg leverer scriptede funksjoner på jobb.

-Hvorfor ikke utfordre seg selv og lage litt «piksel-kunst» med punktene på fremdriftsvinduet?

Jeg skal ikke kjede dere med fire år med beskrivelser av de mest intrikate figurene jeg har skapt, for det er forbasket vanskelig å legge på nok hastighet/vinkling/motstand til å oppnå de ønskede antall punkter på denne skjermen, og det er blitt mange, svært mange, «oi, den kunne blitt fin»-øyeblikk for så å ende opp med en rasende løping/sykling på maks hastighet når «kunstverket» ble gruset av et enkelt feilskjær ved rulleringen/ sekvenseringen på skjermen.

Uansett, tenker du nok nå. Hva kan man så lage med noen piksler på en slik maskin? Det første bildet jeg vil dele er et punktbilde, min gjengivelse av et klassisk byggverk; et slott. Komplett med en taklampe-injisert «solrefleks»:

ASCII-slott av akai med sidetårn og hoved-bygning bak en ringmur

Så blir spørsmålet mitt da. – Hva kan DU lage med punktene på treningsapparatene?

På fredag tok jeg meg fri – jeg har jo slike utrolige mengder ferie til gode visstnok.
Fredagen ble derfor tilbragt på en ytterst ny måte for meg: – På tur rundt Ladestien sammen med Elian Theodor, Christian og Vemund. Vi trasket avsted i greit tempo, og tilbakela de 13.5 kilometerne på ~4 timer, med en gjennomsnittsfart på ~4.5 km/t inkludert diverse pauser for mat, bleieskift, vogn-modifikasjoner og lunsj (ved Ringvebukta og evig-vakre Sponhuset, som jaggu er åpent helt frem til 1. oktober!). Topografien på Ladestien og Rotvollfjæra ga totalt 351 høydemeter, noe som faktisk sier litt om hvor mye «opp og ned» det er mellom de ulike bukt- og badeplassene. Hjemturen gikk fra Statoil ved Rotvoll over ladesletta via Nyhavna og hjem til Solsiden igjen. Dette viste seg faktisk på hr. Google Maps å bli en «full sirkel»+ en liten tråd ut på bunnen (det hele så ut som en blå ballong på mitt kart) . Herlig vær var det også.

Som far har jeg merket meg at det å gjøre «rare ting» slik som å bruke mer enn fire timer av en perfekt nerdefredag på å traske tur langs ytterkanten av byen er helt ok; but hey, når selskapet består av Christian så går det nok fint, vi hadde plenty av nerdete ting å diskutere. (Dessuten har Christian et digitalt kamera som jeg er nokså sjalu på. Egentlig har de fleste bekjente etter hvert et forholdsvis OK kamera. Kanskje på tide å ønske seg noe sånn egentlig.) Vi la ut fra Solsiden klokken ~1040 og var tilbake rundt klokken 1515, men det inkluderer da en flott lunsj ved Sponhuset som siden det var åpent også ga muligheten til anskaffelse av mer farris.

Forøvrig ønsker jeg å notere at det å gå tur med 10+ kilo unge i dertil heftig barnevogn må sorteres som trening og dertil legges inn i treningskalender fra nå av!

- Vi avslutter rapporten fra fredag med et automatisk foto fra Christians vidundermaskin. Elian og jeg takker Christian og Vemund for en flott tur! Jeg og Elian hadde det topp!

Nå er jeg altså 29. Det ble jeg for to dager siden, den 8. april. I dag feirer vi det med litt kake & kaffe sammen med litt familie (8 stk kommer hit til vår lille stue). Dersom noen skulle lure; Så, ja, jeg føler meg gammel. Faktisk så gammel at jeg lurer på om jeg trenger en gyngestol som jeg kan sitte i og studere livet gli forbi mens jeg tar små slurker av en polert lommelerke med godt brunt brennevin og klukker for meg selv om den tiden da jeg var ung. Muligens tar jeg en skvett av godsakene i kaffen også og slurper opp det jeg sølte på tallerkenen med velbehagende smatting.

Ungen har det fint, han krabber på sin egen break-dance-aktige måte. Ikke noe opp på alle fire her nei. Det går heller unna i form av bølge-bevegelser med armer og mage/bryst. Personlig rekord er nok rundt 30 sekunder på distansen sofa/DVD-reol – badet.

Jorunn og Elian Theodor ga meg en skikkelig fin bursdagsgave; Shoppingtur på selvvalgt sportsbutikk for å kjøpe ny treningsbag (den gamle har jeg hatt siden ungdomsskolen) og treningstøy. Endte opp med noe fra Nike, G-sports eget bag-merke og en herlig retro Adidas-jakke.Takk for fin gave, de tingene skal brukes flittig!

Etter å ha grublet et par dager ble jeg og Jørgen enige om å trene søndag formiddag. Tradisjonen tro var forslaget å komme seg i gang så tidlig som mulig, men det endte med at vi var på plass rundt 12.20. Dagens trening bestod kort og godt av tolv minutter oppvarming på mølle etterfulgt av ~en og en halv time med diverse løfting. Dagens overraskelse for min del var da Jørgen viste meg den øvelsen han bruker en benk til, i Smith-vektapparatet. Klarte å presse meg selv til å ta 80 kilo i knebøy og 50 kilo skulderpress sittende på benken. Hoppet glatt over «øksehugg» i dag, etter å ha tatt godt i på en god del andre øvelser. Planen er visst å ha de øvelsene på tirsdag uansett, da har jeg nemlig PT-time igjen.

Sum: +1 for å orke, på søndag, 3T får få +1 poeng for god kaffe i resepsjonen etter trening.

 Det sies at et bilde sier mer enn 1000 ord. I så måte tror jeg de siste to ukene kan oppsummeres ved å peke på bildet til venstre. 19. april la jeg lystig og glad ut på min første skikkelige felles-trening med TVKs sykkelgruppe (4.laget) til Styrkeprøven 2009. Turen skulle gå tur-retur Sluppen-Korsveien, en koslig liten svingom på ca 8 mil. Etter snaue 1 kilometer med offisiell sykling punkterer man (på bunnen av bakken opp Bjørndalen, like over Sluppenbrua, for de interesserte) og det meste av turen ut til Korsveien kan derfor betraktes som et soloraid i tospann med en annen punkterende fra laget som ble påmøtt på bunnen av Heimdalsbakken.

Fra retur fra Korsveien (vi ble møtt av laget ca 2 km fra snupunktet og snudde der for å bli med tilbake i følge) gikk det i kjede og enormt tempo, trass oppsatt «rolig tur». Velvel, godt driv og koslig stemning i feltet på vel 20 mann og to kvinner helt til vi kom til brokaret under Udduvollbrua. Her går alt galt på en gang:

- Først treffer jeg et lite hull i asfalten slik at framhjulet punkterer og felgen får en trøkk, deretter treffer jeg stakkaren forran meg i kjedet og arbeider intenst for å ikke dra med meg hele feltet i bakken. Lykkeligvis klarer jeg å vri meg ut av pedalene i luften og flyr pent over mot venstre hvor jeg lander rett på bakenden for så smelle venstre kne og albue hardt i bakken og rulle tilbake på ryggen (med et beskyttende grep i skrittet – Det kom jo tross alt 10 stk rett bak meg på sykkel). For å toppe av det hele dasket jeg bakkanten av hjelmen i bakken slik at jeg så «hvitt» et par sekunder før jeg kviknet til med ~20 TVK-ere stående omkring spørrende om bein og armer satt fast.. jaggu.

Adrenalinet pumpet. Hjernen arbeidet på høygir, og jeg ba om å få en slange fra noen, så kunne alle andre dra videre. Dette skulle nok gå så bra så! Bjørn Ove viste stor kameratånd, og tok hånd om mitt herpede forhjul, kun for å konstatere en stygg bulk og et langt snitt i det helt nye håndlagede dekket. Velvel, Sykkelen ble til dels lappet i hop slik at jeg kom meg opp bakken fra Udduvollbrua og mot Klett. To telefoner til familien senere kunne man klyve inn i et stk ankommet stasjonsvogn og vinke god tur videre til Bjørn Ove som nektet plent å ta i mot skyss hjem. Det gjorde vondt der bak alt da. Veldig vondt. Faktisk gjorde det så f.. vondt at jeg måtte rulle setet bakover i halvveis liggende stilling på turen hjem.

Utpå kvelden etter en dusj og ~2 Ibux 400mg+2 Paracet uten videre innvirkning på vondt her og der godtok jeg hoderystende å bli med Jorunn på Legevakten hvor legen, etter en times venting, kunne konstatere akkurat det samme som jeg selv var kommet frem til – «Intet brudd, men dette kommer nok til å gjøre vondt en stund. Du bør nok ta det med ro en ukes tid».

Nå er det to uker siden jeg slo halebeinet, og det er fortsatt PITUA – Pain In The Upper A*$. Sist onsdag, og nå i går, lørdag dristet jeg meg likevel til å dra på 3T med Frode, og jeg kjenner at det gjør godt å prøve å røre seg. Legen ville egentlig prøve å sykmelde meg, men å ligge på magen på sofaen har neppe noen annen funksjon enn å gjøre meg rastløs. Derfor har jeg nå bestemt meg for å trene rumpa av meg, bokstavelig talt, først på 3T de kommende dagene, og så prøve meg igjen på sykkelen fra helgen av. Det er jo for j*vlig å miste Styrkeprøven på dette, så jeg nekter bestemt å gi meg. Formkurven er der, og hodet er nokså bestemt.
- En liten runde sykling hver dag fremover bør jeg få til, vi får se hva som skjer..