SIDEBAR
»
S
I
D
E
B
A
R
«
¥ ~E og en bakstreversk mann
okt 4th, 2014 by Anders

I blant hender det man lirer av seg noe man faktisk ikke helt forstår rekkevidden av. Man tenker som så at «jada, nå skal jeg smelle til og fortelle hva jeg mener om DETTE!». I denne sammenhengen er «DETTE» den o-så-store debatten på Internetts fora (IRC og div. forum) rundt innføringen av UTF-8 som standard tegnsett på de fleste plattformer.

Som ivrig nerd i IT-Komiteen på Studentersamfundet skrev jeg side opp og side ned på diverse kanaler om endringene som ble trykket ned over hodet på oss. Det gikk sågar så langt som at jeg deltok i protester der man ikke godtok å samtale med personer med «feil tegnsett».

Den 31. oktober 2006 falt følgende utblåsning fra mitt digitale jeg ut av meg:

15:28:49 <@akai> jeg bruker ISO-8859-15 som standardtegnsett fordi det er det de fleste tingene jeg bruker gjør, jeg bruker også Apache1.3 noen steder, BIND4, DHCP2, og IMAPv3, dessuten er jeg tilhenger av /etc/hosts fremfor DNS.
15:28:54 <@akai> OK?

— Anders har satt fast en fot i fortidens hengemyr, #itk, 2006-10-31

Nå er oktober 2014 her, og jeg føler det er på tide å innrømme at jeg var bakstreversk. Jeg nektet å ta i bruk det moderne tegnsettet UTF-8. Jeg kompilerte mine egne Linux-kjerner til langt inn på 2010-tallet (mest for å faktisk bevise for meg selv at jeg faktisk fortsatt besitter evnen til å gjøre det med de moderne kjernene vi i dag har) og jeg brukte gamle Apache-server-utgaver, fordi det var de jeg hadde masse kompetanse på som følge av min iver etter å lære å mestre det de kunne tilby på slutten av 90-tallet.

Så: Hva er status for meg i dag? Bruker jeg Apache 1.3, BIND4, DHCPv2 og IMAPv3? er det UTF-8-feil i alle sesjoner på mine maskiner fordi jeg har ISO-8859-* som inndatametode? Nei. Jeg har kommet meg opp av hengemyren som ITK mente jeg hang fast i. Jeg bruker Apache 2.2, sågar bruker jeg nginx framfor Apache mange steder, og jaggu sitter jeg med både PowerDNS, Knot-DNS og BIND9. Dessuten har jeg pensjonert store deler av DHCP-delen av hjernen min, men jeg foredler og bruker fortsatt til enkelte prosjekter en høy-tilgjengelig-utgave (HA) av ISC DHCP-server med støtte for VLAN m.m. i konfigurasjon. Dessuten har jeg sett lyset på tegnsettfronten. Å ha en felles tolkning av tegn skrevet på en datamaskin er nyttig. Det fører til mindre rot og feil for sluttbrukere og maskinell lesing går enklere når man slipper å skrive rutiner som må tolke ulike tegnsett. Dessuten har jeg tro på at parkeringsselskapene snart får oppdatert maskinvaren sin slik at de tolker UTF-8 som UTF-8 slik at det ikke lenger står «~Epningstider» «s¥ndager» og lignende.

Så til alle dere som ikke hadde troen. Noen av oss har bare litt tyngre for det. Ha en god l¥rdag!

IKT-bransjen i Trondheimsregionen – En sektor i god vekst!
feb 2nd, 2014 by Anders


leiveriksson
Trondheimsregionen har mange gode krefter som er med på å støtte opp under videreforedlingen av den IKT-kompetansen som springer ut fra «utdannings- og forskningsklyngen» (NTNU,HiST, HiNT, SINTEF, Uninett, m.fl.) i regionen vår. Nylig var det lansering av Impello-analysen 2013 der konsulentselskapet Impello Management årlig gjennomgår status på hele teknologisektoren. I 2013 var det i følge analysen 172 aktive IKT-selskaper i Trondheimsregionen og 33 underavdelinger med adresse i regionen. Totalt var det 205 aktive selskaper og underavdelinger pr 31.12.2013. IKT er den «bransjen» som vokser mest i vår region. Det er god vekst, mange nye oppstartselskaper og det er ikke trangt om plassen i markedet, som i praksis er verdensomspennende. Hele 49% av selskapene innen IKT er programvareselskaper. Dette er oppløftende tall.

Jeg mener at den veksten vi ser innen IKT i Trondheimsregionen har en viktig og lite omtalt underliggende faktor her, nemlig det faktum at god programvareutvikling bidrar til at «kaken vokser». Dette kan i korte trekk begrunnes med at når et selskap lykkes med sitt produkt vil ofte andre kaste øynene på beslektede muligheter, og her oppstår fort en «klyngeeffekt» der kompetanse innen et eller flere områder med programvareutvikling styrkes for regionen som helhet. Alle disse programvareselskapene skal så i andre rekke ha understøttende kompetanse på basale IKT-behov som kontorstøtte og drift av systemer. Dermed drypper det naturlig på konsulent- og driftsselskapene innen IKT når det går bra med programvaresektoren. I tredje runde kommer tilknyttede tjenester og strukturleveranser som leide eller eide datarom, nettforbindelser m.m.

Som medlem av Fagråd IKT i Næringsforeningen har jeg vært glad for den omtale IKT har fått som noe vi skal leve av «etter oljen». Slik jeg ser det lever vi allerede av IKT, men da i en mer skjult form. IKT er ikke enkelt å sette fingeren på. Derfor er «IKT» i Impello-analysen en interessant og objektiv visning av et snitt i en næring som ofte skyves vekk som avdelinger i selskapsstrukturen. Et naturlig eksempel her blir den evige debatten vi i Fagråd IKT fører rundt hvordan vi skal måle «hvem som jobber innen IKT». For hva er vel i så måte IKT-sektoren? I fagrådet er dette definert i sin bredeste form, fra bedriftens finansielle IKT-leder med innkjøps-ansvar til selskaper med dedikerte 200-personers IKT-avdelinger. Ser man på tallene i Impello-analysen er det ikke uten videre enkelt å se at alle disse er med i tallgrunnlaget. Likevel er det flott å se at IKT vokser.

Jeg tror veksten er større enn det analysen viser, men mye av denne veksten er skjult, delvis i underavdelinger med manglende egen status og delvis grunnet feilaktige bransjekoder på selskaper som gjør noe helt annet enn det NACE-koden(e) tilsier.

Vel møtt vårsesongen 2014, jeg gleder meg til å se hva Trondheimsregionen har boende i seg!

Et nytt år, nye muligheter
jan 1st, 2014 by Anders

2013 er over og her kommer 2014 luskende uten at du har rukket å bestemme deg for hva du skal, hvor du skal og hvorfor. Likevel er det greit å begynne på et nytt år. Vi kan snu siden og se på alle mulighetene som ligger i de ubrukte dagene, de stadig lysere dagene mens vi sakte skrur tiden frem mot vår og sommer, for vinteren hittil har vært skuffende. Jeg er for ung til å huske 1972, da de visstnok pløyde før Jul og hadde slåttonn i slutten av februar og nyttårsaften mellom 1971/72 var så mild at de flere steder gikk i t-skjorte(!).  Personlig liker jeg skikkelig vinter dersom vi først skal ha vinter. Ikke slik liksom-vinter som kommer og går. Det skal muligens bli litt snø i Trondheimsområdet rundt midten av januar om værmeldingen slår til.

For å ta en 20140101_203331skikkelig alvorsprat med meg selv i all offentlighet: – Vi har spist for mye denne julen. Alt for mye. Det betyr at man må i gang med trening og «ned-spising» nokså raskt om dette ikke skal gå ille med den garderoben som alt var blitt litt surt trang i forbindelse med litt for mye av alt som er godt i tiden vi har bak oss. Akk. Jeg er nok litt mer A4 enn jeg kanskje burde være innser jeg, men samtidig er det litt behagelig å ha noe å stri med som ikke er uoverkommelig, selv om det krever disiplin og egeninnsats på en måte jeg nok ikke uten videre kan fremtvinge på mat-området. Så er da ikke alt helsvart på det kroppslige likevel; For treningen fikk et skikkelig oppsving i 2013. Det ble ikke så bra som første halvår kunne ha gitt rom for å tro, det endte på 101 gjennomførte treninger på 3T, diverse gåturer, to fjellturer og en god del søndagsgange med familien i Trondheimsområdet. Opp fra 69 treninger på 3T i 2012 og et mulig sammenlignbart tall turer utenom.
20140101_203356
En frisk start har på mange vis vært et varemerke i mitt liv hittil, så å starte friskt i 2014 er ikke noe jeg tror vi kommer til å angre på. Så i dag har jeg brukt tid på å bake knekkebrød, fortrinnsvis uten for mye kalorier. Knekkebrødene er dessverre litt mindre sunne enn de kunne ha vært da jeg i prosessen gikk tom for Grovt rugmel og måtte spe på med litt hvetemel. (Hvete er som muligens kjent for en del jevngodt med rent sukker om man skal tro på disse lavkaloridiettene.) Det skal vi nok rette opp når den første produksjonen er fortært og man skal gå i gang med ny produksjon. (Det er disse nyttårsdag-produserte knekkebrødene som er så heldige å ha blitt foreviget i denne 1. januar-posten forøvrig, så heldige var de.)

Da er det på tide å krype til køys og se 2. januar i møte med jobb, barnehage og trening. Vi får gjøre det beste med det vi har til rådighet: Tiden.

Hei du der! Å ta vare på et domenenavn er ditt og din organisasjons ansvar.
okt 4th, 2012 by Anders

dotno

Dagen i dag startet slik den pleier, eller ikke? For i dag mottok vi hos ITsjefen (jeg jobber der vet du vel?) en henvendelse fra den norske avdelingen i IEEE. De hadde gått på en «liten smell» for en stund siden. Domenenavnet de benyttet til foreningen var gått ut og hadde sågar blitt slettet fra det norske domenenavn-registeret hos Norid. Denne situasjonen er dessverre ikke unik i foreningenssammenheng.

Mange ikke-kommersielle, og faktisk også mange kommersielle foretak går i den fellen at de registrerer et .no-domene til sin nye entitet hurtig og raskt gjennom å benytte en ansatt, deltaker eller bekjents rettsobjekt og organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene. Dette er i og for seg ikke ulovlig så lenge regelverket for registrering av .no-domener følges. Det er derimot dessverre ikke veldig gjennomtenkt og lurt:

– Det har seg nemlig slik at der et domene er registrert, der blir det for det meste værende. Og værende. Inntil den dagen da det rettsobjektet man registrerte domenet på ikke lenger eksisterer og man kanskje ikke lenger har kontakt med vedkommende som kunne ha avverget neste fase i katastrofen: – Norid varsler sletting om domenenavnet (da en periodisk kontroll viser at organisasjonsnummeret som er benyttet til registreringen ikke lenger er aktivt i Brønnøysundregistrene). Det er selvfølgelig enda ikke for sent å gjøre noe med dette. Man kan kontakte sin registrar og få flyttet domenet over på det for lengst etablerte selskapet eller organisasjonen man i sin tid registrerte domenet til. Det er bare det, at om man ikke har noen kontakt med vedkommende som registrerte domenet er det trolig at man ikke får dette varslet.

Man får heller ikke de påfølgende varslene som sendes til registraren som har avtale med Norid om forvaltning av domenenavn under .no-regelverket. De går nemlig videre til registrarens kunde for domenet, og det er jo denne en gang så hjelpsomme personen man ikke lenger har kontakt med eller ikke en gang vet hvem er.

Et stykke ned i veien slutter så plutselig organisasjonens domene å fungere. HELT. Borte vekk. Helt vekk. Ingen har fått noe varsel, ingen skjønner noe, og man kontakter en bekjent som «kan litt om data» som så begynner å grave i nettsiden hos Norid som gir innblikk i databasen for domenenavn under .no (Whois-databasen).

Det er nå man blir klar over katastrofen fra noen år tilbake. Man har ingen rettigheter knyttet til bruken til det domenet man har bygget opp virksomheten rundt! Domenenavnet står oppført med informasjon fra en helt fremmed person eller en person man har røket uklar med for fem, kanskje seks-sju år siden.

Hva nå? Dersom man er heldig har man kontakt med vedkommende via-via eller får sendt en formell e-post til vedkommende og forespurt om overflytting av domenet. I de fleste tilfeller stopper historien her, og etter noen dager med støy og null domenenavn er ting tilbake til normalen. I enkelte tilfeller går det likevel dessverre ikke slik. Domenenavnet blir så slettet av Norid etter en tid i karantene, eventuelt tidligere dersom registraren ber om det. (Rutinene her kommer til dels an på hvilket avtaleverk man har med sin registrar om forvaltningen.)

Resultatet er trist: Domenenavnet går i karantene, for så å slettes.

Det mange vanlige norske Internett-brukere ikke vet er at mange registrarer tilbyr via sine nettsider en tjeneste der man kan søke på eller følge med på nylig frigjorte domener slik at man kan «få fatt i» akkurat det domenet man har lengtet etter til sin egen organisasjon.

– Det er her IEEE Norway Chapter var heldige. Jeg abonnerer på en slik tjeneste via en kollega som har skrudd sammen et varsel slik at vi kan ny-registrere domener vi måtte ha interesse av når de blir ledige. I en slik liste så jeg så domenet «ieee.no» og tenkte «jøss, har de lagt ned den norske avdelingen sin?» Jeg har jo som nerd fulgt litt med på hva disse «Internett Ingeninørene» foretar seg oppgjennom, og jaggu har de ikke avdeling i Trondheim også i følge Det Store Snille Internettet. Dette domenet kunne jeg ikke la en eller annen fjomp få stikke av med og kreve fem hundre tusen kroner for å gi fra seg. Så jeg registrerte det og ventet.

I dag kom kontakten. Kjære IEEE Norge. Ta vare på domenet deres nå da, og bruk det for alt det er verdt. Den digitale merkevaren, navnetrekket på visittkortene og bannere på konferanser. Medlemsnytt, e-postlister, hjemmeside, artige TXT-pekere og LOC-håndtak.


Erbødigst, Internett-nomade og domene-delfin Anders «akai» Kringstad.

Nerdegym
feb 25th, 2012 by Anders

Nerdegym anno 2012.

Det er ikke alltid jeg tar meg tid til å skrive om de små tingene som får meg til å føle meg veldig nerdete her i verden, men i dag skal jeg gjøre et hederlig unntak og ta et dypdykk inn i en typisk «dette er nok veldig meg»-aktivitet: Nerdegym.
Med nerdegym mener jeg ikke å stå på scenen på The Gathering og få folk til å trene armmusklene ved hjelp av løfte-øvelser med tastaturer, det er litt sånn der TG1999..
Nei da mener jeg slik Trening Trim og Trivsel, eller 3T da, som treningssenterkjeden jeg er deltidsstøttemedlem i heter. En typisk nerdegym begynner med lesing av et datablad (Wired, Linux Format og Linux Journal er gjengangere) eller en lettere rosa avis (DN). Denne lesingen foregår naturlig nok på dertil egnede treningssaparater, som eksempelvis de tredemøllene 3T har hvor det fortsatt er lesestativ. Dette lesestativet har til min fortvilelse blitt mindre hyppig å se på de nye maskinene fra produsentene 3T holder seg med, men enn så lenge er det alltids en eller to slike som står ledige i lokalene.

Etter endt lesing har man gjerne opparbeidet nok varme i muskulaturen til at man kan trå til og utføre noen lette 4 minutters rykk eller 2×2 etc. Bra greier. Dette etterfølges gjerne av løs og ledig vandring til neste apparatur – sittesykkelen. Dersom man er så uheldig at det ikke en gang er en ussel børs-kommentar igjen å lese i avisen har man etter hvert et aktivitets-problem, da det er tendenser til interne ytringer av typen «dette er KJEDELIG» om å sykle sittende på sykkel i et lokale hvor man med avglemte hodetelefoner til den lure telefonen er henvist til å høyre på bakgrunnsstøyen, inkludert høyttalerne som har hengt seg opp på P4 Bandit og samtidig ikke har nok båndbredde til å unngå bufring av Tone Damlis siste skamløse ytring.
-Det er akkurat her den kreative nerden i meg våknet for noen år siden. «Hei vent nå litt», sa jeg til meg selv en stille kveld på sykkelen. Dette «fremdriftsvinduet» er pikselert – det består jo av punkter. DET må vi da kunne lage noe med? Jeg er jo viden kjent (blant de sju personene som vet at dette er noe jeg gjør i blant) for å lage ASCII-baserte tegninger av selskapers logoer eller annet fjas når jeg leverer scriptede funksjoner på jobb.

-Hvorfor ikke utfordre seg selv og lage litt «piksel-kunst» med punktene på fremdriftsvinduet?

Jeg skal ikke kjede dere med fire år med beskrivelser av de mest intrikate figurene jeg har skapt, for det er forbasket vanskelig å legge på nok hastighet/vinkling/motstand til å oppnå de ønskede antall punkter på denne skjermen, og det er blitt mange, svært mange, «oi, den kunne blitt fin»-øyeblikk for så å ende opp med en rasende løping/sykling på maks hastighet når «kunstverket» ble gruset av et enkelt feilskjær ved rulleringen/ sekvenseringen på skjermen.

Uansett, tenker du nok nå. Hva kan man så lage med noen piksler på en slik maskin? Det første bildet jeg vil dele er et punktbilde, min gjengivelse av et klassisk byggverk; et slott. Komplett med en taklampe-injisert «solrefleks»:

ASCII-slott av akai

ASCII-slott av akai med sidetårn og hoved-bygning bak en ringmur

 

Så blir spørsmålet mitt da. – Hva kan DU lage med punktene på treningsapparatene?

»  Substance:WordPress   »  Style:Ahren Ahimsa