SIDEBAR
»
S
I
D
E
B
A
R
«
Overformynderiet og den velvillige stat på ville veier; har vi ikke noe vi skulle sagt mer om våre barns oppdragelse?
juni 9th, 2012 by Anders

Advarsel: Dette er et tema jeg sjelden skriver om, men akkurat nå ble jeg veldig engasjert og føler behov for å slippe ut litt damp i retning «de styrende» i Norges langstrakte land. Er du uenig med meg? Helt greit, jeg skal love deg at det aksepteres og er lov i min versjon av Norge.

Jeg sitter her og leser lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv og blir mektig opprørt på vegne av samfunnet, og de kommende generasjoner i særdeleshet. For nok en gang slår et oppslag om foreslått forbud mot meg:

Arbeiderspartiets regjering vil forby markedsføring av usunne matvarer ovenfor barn. En liten bit av tanken er god, men bare en liten bit. For: Jeg må si jeg stiller meg sammen med Nidars utskremte som uttaler at det er må være et paradoks at man kan putte en 16-åring i fengsel, men ikke vise den samme 16-åringen en dansende Stratos-ku på TV.

Jeg mener vi nå ser det sanne ansikt av et overformynderi-samfunn på god gli, hjulpet av to perioder med en regjeringskoallisjon som ønsker et ensrettet samfunn med laveste felles multiplum for absolutt alle her i landet.
Vi har sett dette komme snikende i sektor for sektor, bit for bit. Velferd, Utdanning, Sosialtiltak, Lønnsdannelse, Organisasjonslivet og mye mer. Ensrettingen fratar oss alle retten til vår rett som individer til å være ulike og ha ulike ståsteder. Det er ikke slik at alle barn er like og alle voksne er like flinke foreldre; men like vel ble det da «folk» av oss som har vokst opp både på 60- 70- 80- og 90-tallet.
– Hvorfor skal dette plutselig være så annerledes nå?

All denne kontrollen og ensrettingen av samfunnet vårt, fordekt som velment hjelp til de svakeste og ressurstrengende blant oss gjør meg ikke bare en tanke, men temmelig oppgitt på vegne av oss som _ikke_ har stemt på disse som styrer landet nå om dagen. Vi har ikke gitt dagens politikere makt for at de skal frata foreldre og familie alt ansvar for oppdragelse, matvaner, utdannelse, fritidsaktiviteter, gode manerer et.c. for sine barn. Stat og kommune vet ikke alltid best på vegne av individet, selv ikke når tanken er å skjerme de svakeste blant oss. (Skap gjerne gode ordninger, men la de være frivillige for de som trenger og ønsker dem.)

Jeg vil minne om at «familieliv» ikke bare er «kos», «lørdagsturer», «pizzakveld», «kino» og «butikkturer»; det er også å oppdra, skape holdninger og rettlede sitt eget avkom slik at man kan få ta del i et fritt og demokratisk samfunn som voksen en gang i fremtiden.

– Gid det snart var 2013 og valgdag..

Artikkelen er nå også publisert på nett hos dn.no: http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2413923.ece


Leave a Reply

XHTML: You can use these tags: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

»  Substance:WordPress   »  Style:Ahren Ahimsa