SIDEBAR
»
S
I
D
E
B
A
R
«
Hei du der! Å ta vare på et domenenavn er ditt og din organisasjons ansvar.
okt 4th, 2012 by Anders

dotno

Dagen i dag startet slik den pleier, eller ikke? For i dag mottok vi hos ITsjefen (jeg jobber der vet du vel?) en henvendelse fra den norske avdelingen i IEEE. De hadde gått på en «liten smell» for en stund siden. Domenenavnet de benyttet til foreningen var gått ut og hadde sågar blitt slettet fra det norske domenenavn-registeret hos Norid. Denne situasjonen er dessverre ikke unik i foreningenssammenheng.

Mange ikke-kommersielle, og faktisk også mange kommersielle foretak går i den fellen at de registrerer et .no-domene til sin nye entitet hurtig og raskt gjennom å benytte en ansatt, deltaker eller bekjents rettsobjekt og organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene. Dette er i og for seg ikke ulovlig så lenge regelverket for registrering av .no-domener følges. Det er derimot dessverre ikke veldig gjennomtenkt og lurt:

– Det har seg nemlig slik at der et domene er registrert, der blir det for det meste værende. Og værende. Inntil den dagen da det rettsobjektet man registrerte domenet på ikke lenger eksisterer og man kanskje ikke lenger har kontakt med vedkommende som kunne ha avverget neste fase i katastrofen: – Norid varsler sletting om domenenavnet (da en periodisk kontroll viser at organisasjonsnummeret som er benyttet til registreringen ikke lenger er aktivt i Brønnøysundregistrene). Det er selvfølgelig enda ikke for sent å gjøre noe med dette. Man kan kontakte sin registrar og få flyttet domenet over på det for lengst etablerte selskapet eller organisasjonen man i sin tid registrerte domenet til. Det er bare det, at om man ikke har noen kontakt med vedkommende som registrerte domenet er det trolig at man ikke får dette varslet.

Man får heller ikke de påfølgende varslene som sendes til registraren som har avtale med Norid om forvaltning av domenenavn under .no-regelverket. De går nemlig videre til registrarens kunde for domenet, og det er jo denne en gang så hjelpsomme personen man ikke lenger har kontakt med eller ikke en gang vet hvem er.

Et stykke ned i veien slutter så plutselig organisasjonens domene å fungere. HELT. Borte vekk. Helt vekk. Ingen har fått noe varsel, ingen skjønner noe, og man kontakter en bekjent som «kan litt om data» som så begynner å grave i nettsiden hos Norid som gir innblikk i databasen for domenenavn under .no (Whois-databasen).

Det er nå man blir klar over katastrofen fra noen år tilbake. Man har ingen rettigheter knyttet til bruken til det domenet man har bygget opp virksomheten rundt! Domenenavnet står oppført med informasjon fra en helt fremmed person eller en person man har røket uklar med for fem, kanskje seks-sju år siden.

Hva nå? Dersom man er heldig har man kontakt med vedkommende via-via eller får sendt en formell e-post til vedkommende og forespurt om overflytting av domenet. I de fleste tilfeller stopper historien her, og etter noen dager med støy og null domenenavn er ting tilbake til normalen. I enkelte tilfeller går det likevel dessverre ikke slik. Domenenavnet blir så slettet av Norid etter en tid i karantene, eventuelt tidligere dersom registraren ber om det. (Rutinene her kommer til dels an på hvilket avtaleverk man har med sin registrar om forvaltningen.)

Resultatet er trist: Domenenavnet går i karantene, for så å slettes.

Det mange vanlige norske Internett-brukere ikke vet er at mange registrarer tilbyr via sine nettsider en tjeneste der man kan søke på eller følge med på nylig frigjorte domener slik at man kan «få fatt i» akkurat det domenet man har lengtet etter til sin egen organisasjon.

– Det er her IEEE Norway Chapter var heldige. Jeg abonnerer på en slik tjeneste via en kollega som har skrudd sammen et varsel slik at vi kan ny-registrere domener vi måtte ha interesse av når de blir ledige. I en slik liste så jeg så domenet «ieee.no» og tenkte «jøss, har de lagt ned den norske avdelingen sin?» Jeg har jo som nerd fulgt litt med på hva disse «Internett Ingeninørene» foretar seg oppgjennom, og jaggu har de ikke avdeling i Trondheim også i følge Det Store Snille Internettet. Dette domenet kunne jeg ikke la en eller annen fjomp få stikke av med og kreve fem hundre tusen kroner for å gi fra seg. Så jeg registrerte det og ventet.

I dag kom kontakten. Kjære IEEE Norge. Ta vare på domenet deres nå da, og bruk det for alt det er verdt. Den digitale merkevaren, navnetrekket på visittkortene og bannere på konferanser. Medlemsnytt, e-postlister, hjemmeside, artige TXT-pekere og LOC-håndtak.


Erbødigst, Internett-nomade og domene-delfin Anders «akai» Kringstad.

Problemløsning: Hvordan få opp farten på implementering av IPv6 hos nettleverandørene
nov 18th, 2009 by Anders

Foreign visitor? Not able to read the lovely language (Norwegian/Norsk)? Well, due to popular demand, this article now has an English sibling here)

I mars 2001 stiftet jeg bekjentskap med IPv6. IPv6 skal sameksistere med, og erstatte IPv4 når det blir tomt for ledige adresser i IPv4-adresserommet. For øyeblikket sier estimatene at det vil være slutt på tildeling av ledige blokker med IPv4-adresser i 2012 for Europa og Nord-amerika. Det vil nok drøye litt, all den tid diverse mekanismer eksisterer for å tildele adresser i for eksempel, private nett via NAT og samtidig vil nok de store regionale registrene (RIR) samordne en form for offisiell overgang når ting blir «vondt nok» for Internett-baserte tjenester.

Frem til i dag har innfasingen av IPv6-baserte nettverk og tjenester gått tregt. Her i Norge er det i stor grad kun UNINETT og medlemmer i forskningsnettverket som har god tilgang på IPv6-baserte tjenester og nettverk uten bruk av IPv6-over-IPv4-tunneler og lignende.

Som noen av dere som leser nettsiden min og webloggen i blant kanskje er kjent med, jobber jeg i ITsjefen, en liten norsk IT-bedrift med seks ansatte. Vi har påtatt oss den vanskelige oppgaven å levere gode digitale tjenester i vårt eget fiber og ethernet-baserte nettverk. Som et ledd i dette har vi status som medlem av RIPE, og er et lokalt internett-register (LIR) for oss selv og våre kunder. Gjennom medlemskapet i RIPE har jeg hatt gleden av å profesjonalisere mitt syn på innfasingen av IPv6 i diverse fora og har derfor kommet frem til at vi trenger å få slått på IPv6 hos de store nettleverandørene i Norge før det er for sent.
– Å få Telenor, Ventelo(BaneTele), NextGenTel, Get, Canal Digital m.fl. og leverandører av trådløst Internett (Telenor Mobil Network Norway, NetCom og Tele2), til å planlegge innfasing av, gjennomføre å så markedsføre IPv6 er en svært tung prosess. Dette vil ta tid. Derfor er nok de aller største en jobb for markedskreftene som helhet og det er her jeg kommer inn i bildet igjen med en kløktig plan.
– Hvorfor ikke begynne med de litt mindre aktørene og gjennom de skape nok moment bak endringen til at også de store ser seg tjent med å rulle ut tjenestene tidligere enn i siste liten? Som så tenkt, så gjennomført.

For fem uker siden, ble jeg tilsendt en link til et bilde av den amerikanske Internettleverandøren Hurricane Electrics (HE) løsning på samtrafikk-problemer mot en annen amerikansk leverandør – Cogent. De teknisk ansatte i HE bakte liksågodt en kake, og tok den med seg på et NANOG-møte (NANOG er en løst sammensatt organisasjon for nettverksoperatører og Internettleverandører i Nord-amerika). Kaken kan man se et bilde av her.

Med utgangspunkt i den fantastiske idéen fra HE fikk jeg en plan om å sørge for at de aktørene ITsjefen kjøper sine nettforbindelser fra må da kunne ertes opp til å støtte IPv6 før i 2012? La oss begynne med et selskap vi har et godt partnerskap til, NTE Bredbånd. Vi ringte derfor til Holms bakeri og fikk baket en kake som ble levert til NTEs driftsavdeling i Steinkjer til 14-kaffen, fredagen for to uker siden. Her er kaken:

(klikk på linken for stor utgave av bildet)

Dagene gikk, og vi ventet spent på hva NTE ville foreta seg, før det plutselig ble fredag igjen, og vi fikk et bud inn døra klokken 1330. Med seg hadde budet denne:


(klikk på linken for stor utgave av bildet)

Hva kan vi så dra av konklusjoner av fase en av Anders’ kake-aksjon for innfasing og implementering av IPv6 hos nettleverandørene?
1) Det hjelper om du selv har en IPv6-blokk klar til bruk, og venter på dine egne oppstrøms leverandører, da har du en skjellig grunn til å be om IPv6 alt nå.
2) En kake gjør selv gamle ingeniører opptatt av moderne tjenester bestående av null og en.
3) Det hjelper å ha en god tone med leverandører, partnere og kunder. Nye tjenester skal være et gode og noe man gleder seg til!

Spørsmålet nå er om jeg skal sende en kake til noen andre.. og i så fall, hvem?

»  Substance:WordPress   »  Style:Ahren Ahimsa