SIDEBAR
»
S
I
D
E
B
A
R
«
¥ ~E og en bakstreversk mann
okt 4th, 2014 by Anders

I blant hender det man lirer av seg noe man faktisk ikke helt forstår rekkevidden av. Man tenker som så at «jada, nå skal jeg smelle til og fortelle hva jeg mener om DETTE!». I denne sammenhengen er «DETTE» den o-så-store debatten på Internetts fora (IRC og div. forum) rundt innføringen av UTF-8 som standard tegnsett på de fleste plattformer.

Som ivrig nerd i IT-Komiteen på Studentersamfundet skrev jeg side opp og side ned på diverse kanaler om endringene som ble trykket ned over hodet på oss. Det gikk sågar så langt som at jeg deltok i protester der man ikke godtok å samtale med personer med «feil tegnsett».

Den 31. oktober 2006 falt følgende utblåsning fra mitt digitale jeg ut av meg:

15:28:49 <@akai> jeg bruker ISO-8859-15 som standardtegnsett fordi det er det de fleste tingene jeg bruker gjør, jeg bruker også Apache1.3 noen steder, BIND4, DHCP2, og IMAPv3, dessuten er jeg tilhenger av /etc/hosts fremfor DNS.
15:28:54 <@akai> OK?

— Anders har satt fast en fot i fortidens hengemyr, #itk, 2006-10-31

Nå er oktober 2014 her, og jeg føler det er på tide å innrømme at jeg var bakstreversk. Jeg nektet å ta i bruk det moderne tegnsettet UTF-8. Jeg kompilerte mine egne Linux-kjerner til langt inn på 2010-tallet (mest for å faktisk bevise for meg selv at jeg faktisk fortsatt besitter evnen til å gjøre det med de moderne kjernene vi i dag har) og jeg brukte gamle Apache-server-utgaver, fordi det var de jeg hadde masse kompetanse på som følge av min iver etter å lære å mestre det de kunne tilby på slutten av 90-tallet.

Så: Hva er status for meg i dag? Bruker jeg Apache 1.3, BIND4, DHCPv2 og IMAPv3? er det UTF-8-feil i alle sesjoner på mine maskiner fordi jeg har ISO-8859-* som inndatametode? Nei. Jeg har kommet meg opp av hengemyren som ITK mente jeg hang fast i. Jeg bruker Apache 2.2, sågar bruker jeg nginx framfor Apache mange steder, og jaggu sitter jeg med både PowerDNS, Knot-DNS og BIND9. Dessuten har jeg pensjonert store deler av DHCP-delen av hjernen min, men jeg foredler og bruker fortsatt til enkelte prosjekter en høy-tilgjengelig-utgave (HA) av ISC DHCP-server med støtte for VLAN m.m. i konfigurasjon. Dessuten har jeg sett lyset på tegnsettfronten. Å ha en felles tolkning av tegn skrevet på en datamaskin er nyttig. Det fører til mindre rot og feil for sluttbrukere og maskinell lesing går enklere når man slipper å skrive rutiner som må tolke ulike tegnsett. Dessuten har jeg tro på at parkeringsselskapene snart får oppdatert maskinvaren sin slik at de tolker UTF-8 som UTF-8 slik at det ikke lenger står «~Epningstider» «s¥ndager» og lignende.

Så til alle dere som ikke hadde troen. Noen av oss har bare litt tyngre for det. Ha en god l¥rdag!

IKT-bransjen i Trondheimsregionen – En sektor i god vekst!
feb 2nd, 2014 by Anders


leiveriksson
Trondheimsregionen har mange gode krefter som er med på å støtte opp under videreforedlingen av den IKT-kompetansen som springer ut fra «utdannings- og forskningsklyngen» (NTNU,HiST, HiNT, SINTEF, Uninett, m.fl.) i regionen vår. Nylig var det lansering av Impello-analysen 2013 der konsulentselskapet Impello Management årlig gjennomgår status på hele teknologisektoren. I 2013 var det i følge analysen 172 aktive IKT-selskaper i Trondheimsregionen og 33 underavdelinger med adresse i regionen. Totalt var det 205 aktive selskaper og underavdelinger pr 31.12.2013. IKT er den «bransjen» som vokser mest i vår region. Det er god vekst, mange nye oppstartselskaper og det er ikke trangt om plassen i markedet, som i praksis er verdensomspennende. Hele 49% av selskapene innen IKT er programvareselskaper. Dette er oppløftende tall.

Jeg mener at den veksten vi ser innen IKT i Trondheimsregionen har en viktig og lite omtalt underliggende faktor her, nemlig det faktum at god programvareutvikling bidrar til at «kaken vokser». Dette kan i korte trekk begrunnes med at når et selskap lykkes med sitt produkt vil ofte andre kaste øynene på beslektede muligheter, og her oppstår fort en «klyngeeffekt» der kompetanse innen et eller flere områder med programvareutvikling styrkes for regionen som helhet. Alle disse programvareselskapene skal så i andre rekke ha understøttende kompetanse på basale IKT-behov som kontorstøtte og drift av systemer. Dermed drypper det naturlig på konsulent- og driftsselskapene innen IKT når det går bra med programvaresektoren. I tredje runde kommer tilknyttede tjenester og strukturleveranser som leide eller eide datarom, nettforbindelser m.m.

Som medlem av Fagråd IKT i Næringsforeningen har jeg vært glad for den omtale IKT har fått som noe vi skal leve av «etter oljen». Slik jeg ser det lever vi allerede av IKT, men da i en mer skjult form. IKT er ikke enkelt å sette fingeren på. Derfor er «IKT» i Impello-analysen en interessant og objektiv visning av et snitt i en næring som ofte skyves vekk som avdelinger i selskapsstrukturen. Et naturlig eksempel her blir den evige debatten vi i Fagråd IKT fører rundt hvordan vi skal måle «hvem som jobber innen IKT». For hva er vel i så måte IKT-sektoren? I fagrådet er dette definert i sin bredeste form, fra bedriftens finansielle IKT-leder med innkjøps-ansvar til selskaper med dedikerte 200-personers IKT-avdelinger. Ser man på tallene i Impello-analysen er det ikke uten videre enkelt å se at alle disse er med i tallgrunnlaget. Likevel er det flott å se at IKT vokser.

Jeg tror veksten er større enn det analysen viser, men mye av denne veksten er skjult, delvis i underavdelinger med manglende egen status og delvis grunnet feilaktige bransjekoder på selskaper som gjør noe helt annet enn det NACE-koden(e) tilsier.

Vel møtt vårsesongen 2014, jeg gleder meg til å se hva Trondheimsregionen har boende i seg!

Hei du der! Å ta vare på et domenenavn er ditt og din organisasjons ansvar.
okt 4th, 2012 by Anders

dotno

Dagen i dag startet slik den pleier, eller ikke? For i dag mottok vi hos ITsjefen (jeg jobber der vet du vel?) en henvendelse fra den norske avdelingen i IEEE. De hadde gått på en «liten smell» for en stund siden. Domenenavnet de benyttet til foreningen var gått ut og hadde sågar blitt slettet fra det norske domenenavn-registeret hos Norid. Denne situasjonen er dessverre ikke unik i foreningenssammenheng.

Mange ikke-kommersielle, og faktisk også mange kommersielle foretak går i den fellen at de registrerer et .no-domene til sin nye entitet hurtig og raskt gjennom å benytte en ansatt, deltaker eller bekjents rettsobjekt og organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene. Dette er i og for seg ikke ulovlig så lenge regelverket for registrering av .no-domener følges. Det er derimot dessverre ikke veldig gjennomtenkt og lurt:

– Det har seg nemlig slik at der et domene er registrert, der blir det for det meste værende. Og værende. Inntil den dagen da det rettsobjektet man registrerte domenet på ikke lenger eksisterer og man kanskje ikke lenger har kontakt med vedkommende som kunne ha avverget neste fase i katastrofen: – Norid varsler sletting om domenenavnet (da en periodisk kontroll viser at organisasjonsnummeret som er benyttet til registreringen ikke lenger er aktivt i Brønnøysundregistrene). Det er selvfølgelig enda ikke for sent å gjøre noe med dette. Man kan kontakte sin registrar og få flyttet domenet over på det for lengst etablerte selskapet eller organisasjonen man i sin tid registrerte domenet til. Det er bare det, at om man ikke har noen kontakt med vedkommende som registrerte domenet er det trolig at man ikke får dette varslet.

Man får heller ikke de påfølgende varslene som sendes til registraren som har avtale med Norid om forvaltning av domenenavn under .no-regelverket. De går nemlig videre til registrarens kunde for domenet, og det er jo denne en gang så hjelpsomme personen man ikke lenger har kontakt med eller ikke en gang vet hvem er.

Et stykke ned i veien slutter så plutselig organisasjonens domene å fungere. HELT. Borte vekk. Helt vekk. Ingen har fått noe varsel, ingen skjønner noe, og man kontakter en bekjent som «kan litt om data» som så begynner å grave i nettsiden hos Norid som gir innblikk i databasen for domenenavn under .no (Whois-databasen).

Det er nå man blir klar over katastrofen fra noen år tilbake. Man har ingen rettigheter knyttet til bruken til det domenet man har bygget opp virksomheten rundt! Domenenavnet står oppført med informasjon fra en helt fremmed person eller en person man har røket uklar med for fem, kanskje seks-sju år siden.

Hva nå? Dersom man er heldig har man kontakt med vedkommende via-via eller får sendt en formell e-post til vedkommende og forespurt om overflytting av domenet. I de fleste tilfeller stopper historien her, og etter noen dager med støy og null domenenavn er ting tilbake til normalen. I enkelte tilfeller går det likevel dessverre ikke slik. Domenenavnet blir så slettet av Norid etter en tid i karantene, eventuelt tidligere dersom registraren ber om det. (Rutinene her kommer til dels an på hvilket avtaleverk man har med sin registrar om forvaltningen.)

Resultatet er trist: Domenenavnet går i karantene, for så å slettes.

Det mange vanlige norske Internett-brukere ikke vet er at mange registrarer tilbyr via sine nettsider en tjeneste der man kan søke på eller følge med på nylig frigjorte domener slik at man kan «få fatt i» akkurat det domenet man har lengtet etter til sin egen organisasjon.

– Det er her IEEE Norway Chapter var heldige. Jeg abonnerer på en slik tjeneste via en kollega som har skrudd sammen et varsel slik at vi kan ny-registrere domener vi måtte ha interesse av når de blir ledige. I en slik liste så jeg så domenet «ieee.no» og tenkte «jøss, har de lagt ned den norske avdelingen sin?» Jeg har jo som nerd fulgt litt med på hva disse «Internett Ingeninørene» foretar seg oppgjennom, og jaggu har de ikke avdeling i Trondheim også i følge Det Store Snille Internettet. Dette domenet kunne jeg ikke la en eller annen fjomp få stikke av med og kreve fem hundre tusen kroner for å gi fra seg. Så jeg registrerte det og ventet.

I dag kom kontakten. Kjære IEEE Norge. Ta vare på domenet deres nå da, og bruk det for alt det er verdt. Den digitale merkevaren, navnetrekket på visittkortene og bannere på konferanser. Medlemsnytt, e-postlister, hjemmeside, artige TXT-pekere og LOC-håndtak.


Erbødigst, Internett-nomade og domene-delfin Anders «akai» Kringstad.

VG med IPv6!
sept 20th, 2010 by Anders

Gleden var stor i morges da jeg via IRC fikk nyheten om at VG har fått opp en IPv6-basert utgave av nettsiden sin, vg.no. Ikke at jeg leser VG Nett sånn i det store og det hele, men det at Norges største nettavis har fått fart på IPv6-toget er vel og bra. Det skulle jo bare mangle, nå som det er rundt 15-16 måneder til det er tomt for nye IPv4-adresser.

I forbindelse med overgangen til IPv6 arbeider vi mye med dette på jobb, og det er bare å følge med for nyheter på IP-fronten, for å si det sånn :-)
Vi avslutter med en vakker traceroute mot VG Nett via IPv6! :-D

traceroute to ipv6.vg.no (2a02:c0:1010::16) from 2a02:2c8:1:42::4, 30 hops max, 16 byte packets
1  r-vl400.pir1-4.ipv6.as44381.net (2a02:2c8:1:400::1)  0.271 ms  0.245 ms  0.232 ms
2  2a01:560:207::1 (2a01:560:207::1)  0.597 ms  0.485 ms  0.491 ms
3  xe-1-1-0-13.cr3.hmg9.no.v6.linpro.net (2001:7f8:12:1::3:9029)  8.733 ms  8.914 ms  8.61 ms
4  2a02:c0:1000:2::3 (2a02:c0:1000:2::3)  9.015 ms  9.207 ms  10.083 ms
5  2a02:c0:1010::16 (2a02:c0:1010::16)  8.637 ms  8.774 ms  8.709 ms

»  Substance:WordPress   »  Style:Ahren Ahimsa