SIDEBAR
»
S
I
D
E
B
A
R
«
¥ ~E og en bakstreversk mann
okt 4th, 2014 by Anders

I blant hender det man lirer av seg noe man faktisk ikke helt forstår rekkevidden av. Man tenker som så at «jada, nå skal jeg smelle til og fortelle hva jeg mener om DETTE!». I denne sammenhengen er «DETTE» den o-så-store debatten på Internetts fora (IRC og div. forum) rundt innføringen av UTF-8 som standard tegnsett på de fleste plattformer.

Som ivrig nerd i IT-Komiteen på Studentersamfundet skrev jeg side opp og side ned på diverse kanaler om endringene som ble trykket ned over hodet på oss. Det gikk sågar så langt som at jeg deltok i protester der man ikke godtok å samtale med personer med «feil tegnsett».

Den 31. oktober 2006 falt følgende utblåsning fra mitt digitale jeg ut av meg:

15:28:49 <@akai> jeg bruker ISO-8859-15 som standardtegnsett fordi det er det de fleste tingene jeg bruker gjør, jeg bruker også Apache1.3 noen steder, BIND4, DHCP2, og IMAPv3, dessuten er jeg tilhenger av /etc/hosts fremfor DNS.
15:28:54 <@akai> OK?

— Anders har satt fast en fot i fortidens hengemyr, #itk, 2006-10-31

Nå er oktober 2014 her, og jeg føler det er på tide å innrømme at jeg var bakstreversk. Jeg nektet å ta i bruk det moderne tegnsettet UTF-8. Jeg kompilerte mine egne Linux-kjerner til langt inn på 2010-tallet (mest for å faktisk bevise for meg selv at jeg faktisk fortsatt besitter evnen til å gjøre det med de moderne kjernene vi i dag har) og jeg brukte gamle Apache-server-utgaver, fordi det var de jeg hadde masse kompetanse på som følge av min iver etter å lære å mestre det de kunne tilby på slutten av 90-tallet.

Så: Hva er status for meg i dag? Bruker jeg Apache 1.3, BIND4, DHCPv2 og IMAPv3? er det UTF-8-feil i alle sesjoner på mine maskiner fordi jeg har ISO-8859-* som inndatametode? Nei. Jeg har kommet meg opp av hengemyren som ITK mente jeg hang fast i. Jeg bruker Apache 2.2, sågar bruker jeg nginx framfor Apache mange steder, og jaggu sitter jeg med både PowerDNS, Knot-DNS og BIND9. Dessuten har jeg pensjonert store deler av DHCP-delen av hjernen min, men jeg foredler og bruker fortsatt til enkelte prosjekter en høy-tilgjengelig-utgave (HA) av ISC DHCP-server med støtte for VLAN m.m. i konfigurasjon. Dessuten har jeg sett lyset på tegnsettfronten. Å ha en felles tolkning av tegn skrevet på en datamaskin er nyttig. Det fører til mindre rot og feil for sluttbrukere og maskinell lesing går enklere når man slipper å skrive rutiner som må tolke ulike tegnsett. Dessuten har jeg tro på at parkeringsselskapene snart får oppdatert maskinvaren sin slik at de tolker UTF-8 som UTF-8 slik at det ikke lenger står «~Epningstider» «s¥ndager» og lignende.

Så til alle dere som ikke hadde troen. Noen av oss har bare litt tyngre for det. Ha en god l¥rdag!

Dårlig IT-sikkerhet i Norge i 2014 – la oss se på roten til problemet
feb 25th, 2014 by Anders

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) er representert på RSA-konferaansen og skriver på bloggen sin om IT-sikkerhet anno 2014 og at nå må noe gjøres. Antall store IT-sikkerhetsangrep øker og det er et greit poeng det refereres til fra Hugh Thompson om trenden. Vel. Hva skjer så her hjemme i Norge? Fint lite dessverre. Jeg vil hevde det store problemet ikke er «den geniale gale ninja-hackeren», «gutte-gjenger med fritidsproblemer og visakort» o.l., men håpløst lite interesserte ansatte. Verdien av bedriftens data er nok abstrakt og lite framme i lyset for den enkelte ansatte. Dette fører lett til mindre fornuftige vurderinger rundt egen IT-sikkerhet, og dermed bedriftens IT-sikkerhet.

Jeg tror en vei ut av uføret for bedriftsmarkedet er å ha (jada, dette er nevnt så mange ganger at folk går lei) fokus på sikkerhet. Sikkerhet som fagområde innen IT-drift, sikkerhet for vanlige ansatte, sikkerhet for besøkende, sikkerhet for tilknyttede og sikkerhet for innleide, herunder selskaper disse jobber for. Det er ikke uten grunn at de enkleste datatap-angrepene skjer via underleverandører. Det skal aldri mer til enn den evige svake lenken i kjeden.

Inn i utdanningen
Hvordan kan vi så få dette fokuset på sikkerhet for alle involverte parter? Det er utopisk å tro det er mulig å gjennomføre en strategi for IT-sikkerhet på tvers av en organisasjon større en to personer. Selv enkeltmannsforetak har en høy risiko for tap av data. Svaret kan være å gjøre IT-sikkerhet til et fag i skolen. Det er ingenting som hindrer oss bransjefolk å bidra til bedre utdannelse for framtidige angrepsmål. Kanskje kunne f.eks. NorSIS eller NSM tatt et initiativ ovenfor Utdanningsdirektoratet til å få noen få timer om IT-sikkerhet inn på timeplanen i de høyere klassetrinnene, f.eks. fra 1. klasse på videregående. Et kjapt Google-søk viser at NorSIS hadde et «stunt» på Oppland VGS i 2012 der de hadde foredrag og undervisning innen informasjonssikkerhet. NorSIS har bidratt til informasjonsspredning rundt viktige ting som ID-tyveri gjennom kampanjer i videregående skole, men her er det behov for et bredere initiativ innen generell IT-sikkerhetstankegang.
Jeg mener vi må gjøre framtidige generasjoner i stand til å foreta gode vurderinger rundt egne data, arbeidsgivers data og vårt tilkoblede samfunn. Dette er noe som bør inn på timeplanen generelt, ikke kun i fag innen IKT-utdanningen.

Oppfordringen er herved gitt, la oss håpe det skjer noe :-)

IKT-bransjen i Trondheimsregionen – En sektor i god vekst!
feb 2nd, 2014 by Anders


leiveriksson
Trondheimsregionen har mange gode krefter som er med på å støtte opp under videreforedlingen av den IKT-kompetansen som springer ut fra «utdannings- og forskningsklyngen» (NTNU,HiST, HiNT, SINTEF, Uninett, m.fl.) i regionen vår. Nylig var det lansering av Impello-analysen 2013 der konsulentselskapet Impello Management årlig gjennomgår status på hele teknologisektoren. I 2013 var det i følge analysen 172 aktive IKT-selskaper i Trondheimsregionen og 33 underavdelinger med adresse i regionen. Totalt var det 205 aktive selskaper og underavdelinger pr 31.12.2013. IKT er den «bransjen» som vokser mest i vår region. Det er god vekst, mange nye oppstartselskaper og det er ikke trangt om plassen i markedet, som i praksis er verdensomspennende. Hele 49% av selskapene innen IKT er programvareselskaper. Dette er oppløftende tall.

Jeg mener at den veksten vi ser innen IKT i Trondheimsregionen har en viktig og lite omtalt underliggende faktor her, nemlig det faktum at god programvareutvikling bidrar til at «kaken vokser». Dette kan i korte trekk begrunnes med at når et selskap lykkes med sitt produkt vil ofte andre kaste øynene på beslektede muligheter, og her oppstår fort en «klyngeeffekt» der kompetanse innen et eller flere områder med programvareutvikling styrkes for regionen som helhet. Alle disse programvareselskapene skal så i andre rekke ha understøttende kompetanse på basale IKT-behov som kontorstøtte og drift av systemer. Dermed drypper det naturlig på konsulent- og driftsselskapene innen IKT når det går bra med programvaresektoren. I tredje runde kommer tilknyttede tjenester og strukturleveranser som leide eller eide datarom, nettforbindelser m.m.

Som medlem av Fagråd IKT i Næringsforeningen har jeg vært glad for den omtale IKT har fått som noe vi skal leve av «etter oljen». Slik jeg ser det lever vi allerede av IKT, men da i en mer skjult form. IKT er ikke enkelt å sette fingeren på. Derfor er «IKT» i Impello-analysen en interessant og objektiv visning av et snitt i en næring som ofte skyves vekk som avdelinger i selskapsstrukturen. Et naturlig eksempel her blir den evige debatten vi i Fagråd IKT fører rundt hvordan vi skal måle «hvem som jobber innen IKT». For hva er vel i så måte IKT-sektoren? I fagrådet er dette definert i sin bredeste form, fra bedriftens finansielle IKT-leder med innkjøps-ansvar til selskaper med dedikerte 200-personers IKT-avdelinger. Ser man på tallene i Impello-analysen er det ikke uten videre enkelt å se at alle disse er med i tallgrunnlaget. Likevel er det flott å se at IKT vokser.

Jeg tror veksten er større enn det analysen viser, men mye av denne veksten er skjult, delvis i underavdelinger med manglende egen status og delvis grunnet feilaktige bransjekoder på selskaper som gjør noe helt annet enn det NACE-koden(e) tilsier.

Vel møtt vårsesongen 2014, jeg gleder meg til å se hva Trondheimsregionen har boende i seg!

Et nytt år, nye muligheter
jan 1st, 2014 by Anders

2013 er over og her kommer 2014 luskende uten at du har rukket å bestemme deg for hva du skal, hvor du skal og hvorfor. Likevel er det greit å begynne på et nytt år. Vi kan snu siden og se på alle mulighetene som ligger i de ubrukte dagene, de stadig lysere dagene mens vi sakte skrur tiden frem mot vår og sommer, for vinteren hittil har vært skuffende. Jeg er for ung til å huske 1972, da de visstnok pløyde før Jul og hadde slåttonn i slutten av februar og nyttårsaften mellom 1971/72 var så mild at de flere steder gikk i t-skjorte(!).  Personlig liker jeg skikkelig vinter dersom vi først skal ha vinter. Ikke slik liksom-vinter som kommer og går. Det skal muligens bli litt snø i Trondheimsområdet rundt midten av januar om værmeldingen slår til.

For å ta en 20140101_203331skikkelig alvorsprat med meg selv i all offentlighet: – Vi har spist for mye denne julen. Alt for mye. Det betyr at man må i gang med trening og «ned-spising» nokså raskt om dette ikke skal gå ille med den garderoben som alt var blitt litt surt trang i forbindelse med litt for mye av alt som er godt i tiden vi har bak oss. Akk. Jeg er nok litt mer A4 enn jeg kanskje burde være innser jeg, men samtidig er det litt behagelig å ha noe å stri med som ikke er uoverkommelig, selv om det krever disiplin og egeninnsats på en måte jeg nok ikke uten videre kan fremtvinge på mat-området. Så er da ikke alt helsvart på det kroppslige likevel; For treningen fikk et skikkelig oppsving i 2013. Det ble ikke så bra som første halvår kunne ha gitt rom for å tro, det endte på 101 gjennomførte treninger på 3T, diverse gåturer, to fjellturer og en god del søndagsgange med familien i Trondheimsområdet. Opp fra 69 treninger på 3T i 2012 og et mulig sammenlignbart tall turer utenom.
20140101_203356
En frisk start har på mange vis vært et varemerke i mitt liv hittil, så å starte friskt i 2014 er ikke noe jeg tror vi kommer til å angre på. Så i dag har jeg brukt tid på å bake knekkebrød, fortrinnsvis uten for mye kalorier. Knekkebrødene er dessverre litt mindre sunne enn de kunne ha vært da jeg i prosessen gikk tom for Grovt rugmel og måtte spe på med litt hvetemel. (Hvete er som muligens kjent for en del jevngodt med rent sukker om man skal tro på disse lavkaloridiettene.) Det skal vi nok rette opp når den første produksjonen er fortært og man skal gå i gang med ny produksjon. (Det er disse nyttårsdag-produserte knekkebrødene som er så heldige å ha blitt foreviget i denne 1. januar-posten forøvrig, så heldige var de.)

Da er det på tide å krype til køys og se 2. januar i møte med jobb, barnehage og trening. Vi får gjøre det beste med det vi har til rådighet: Tiden.

»  Substance:WordPress   »  Style:Ahren Ahimsa